En av mange fordeler med Comosjøen, er at den befinner seg supersentralt i Europa. Det betyr nærhet til alper, strender, storbyer, små landsbyer – og andre land. Vi bruker mye EasyJet som flyr fra Milano Malpensa for noen få hundrelapper, nesten uansett hvor du vil dra.
Er du glad i å reise, er Nord-Italia et godt utgangspunkt, uansett transportmiddel. Med gode veier tar det relativt kort tid å komme seg rundt. Mange er overrasket over at Milano bare er en liten halvtime å kjøre fra Como by, eller at den sveitsiske grensen bare er 20 minutter unna. Eller at det er halvannen time til St. Moritz eller Andermatt, og rundt tre timer til Zermatt eller Chamonix. Vi har flittig brukt alle stedene, enten på ski om vinteren eller med fjellsko om sommeren.
Det er gode togforbindelser også, og bare en kjapp svipptur på to timer fra Milano hvis du vil oppleve Firenze, eller tre timer til Venezia.
Når det regner…
Har du tenkt å tilbringe litt tid i Nord-Italia, kan det være greit å vite om muligheten til å fly nær sagt hvor som helst uten at det trenger å koste skjorta. Vi har flere ganger pakket bagen og reist til Sardinia når værmeldingen for Lombardia viser endeløse dager med regn. (Og impulsivt hoppet på returfly når det har blitt alt for varmt der sør…) Vi har lagt inn ekstra dager i Barcelona på vei hjem, og reist ned via Praha. Mulighetene er uendelige.
Denne påsken fristet det lite med snø og ski, og vi bestemte oss for å ta en miniferie i ferien til Marrakech i Marokko. Og det kan anbefales! Flybillettene koster ikke mer enn en togbillett til Roma, og i løpet av tre timer var vi i Afrika.
En eksotisk Kardemomme by
Marokko er et eventyr! Selv om jeg har vært i ulike deler av Afrika flere ganger, var dette annerledes enn noe annet jeg har opplevd tidligere. En slags eksotisk blanding av Kardemomme by og Tusen og en natt. Vi bodde i en Riad midt i gamlebyen, Medinaen, i Marrakech. En riad er opprinnelig et tradisjonelt palass med en hage i midten. Vår var vakkert utsmykket og dekorert og hadde 12 rom og suiter. Selve inngangen var kun en enkel tredør i et trangt og skittent smug, og ingenting på utsiden vitnet om alt det vakre som åpenbarte seg på innsiden. På taket hadde vi en nydelig terrasse med utsikt over byen, et vakkert sted å puste ut etter alle inntrykkene.
En svunnen tid
Å gå rundt i byen er som å bevege seg femti år tilbake i tid. Minst. Esler og kjerrer dominerte bybildet, sammen med eldgamle, sjarmerende (og sikkert trafikkfarlige) mopeder. 17-åringen var villig til å ofre sparekontoen for å ta med en hjem, noe mor sa kontant nei til…
Selve byen er en labyrint av trange gater og smug, og alle husene har den samme karakteristiske terrakottafargen. I følge sjåføren som hentet oss på flyplassen har alle byene i Marokko sin egen farge, og Marrakech er altså den røde byen. Jeg ble umiddelbart bergtatt, og det er lenge siden jeg har følt meg så tydelig annerledes i en verden som bare blir mindre. Men jeg følte meg også veldig trygg. I følge den samme sjåføren er 35 millioner av landets 40 millioner innbyggere politi, og opptatt av å ta vare på hverandre og tilreisende turister. (Resten er barn…)
At vi var i et muslimsk land under Ramadan var også åpenbart. Vi ble vekket hver morgen klokken 0430 av utrop fra de mange minaretene, og det var nesten umulig å bestille alkohol på selv de beste restauranter. Men dette kan vi også sette på kontoen for eksotiske opplevelser…
Shopping, shopping, shopping!
Vi hadde tre dager på å utforske byen, og med ungdommer på 17 og 19 år var shopping et åpenbart førstevalg når det gjaldt aktiviteter. Gamlebyen domineres av et enormt marked, såkalte souker, hvor man kan få kjøpt det meste av lokalt håndverk.
Det finnes ikke en eneste vestlig butikk i gamlebyen, og det var deilig befriende. Til gjengjeld bugnet markedet av farger, krydder, tekstiler, skinn og tepper.
Jeg fikk tilbud om å bytte bort en av døtrene mine mot 16 tusen kameler den første dagen, etterfulgt av et godt tilbud på et flygende teppe. Dette vitnet bare om humor og glimt i øynene hos selgerne, som likevel var både intense og innpåslitne. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa nei takk, dog med et smil.
Likevel – det ble både lampe, keramikk, skinn og kelimputer i bagasjen hjem, og klarer du å prute prisen til halvparten bør du være fornøyd. Samtidig var det både fint og fascinerende å oppleve hvordan den yngre generasjonen synes pruting er en uting – og heller vil betale overpris til mennesker de vet trenger pengene, og som har en gjennomsnittlig månedslønn på tre tusen kroner. En tankevekker for oss som har lært at man skal prute på utenlandske markeder.
Ja takk, mer!
Innimellom støy og støv åpenbarer det seg også vakre hager, og vi besøkte blant annet The Secret Garden, en oase midt i kaoset. Anbefales! Det samme gjør et besøk på spa. Vi måtte selvfølgelig oppleve hammam, arabisk dampbad – og som lyserosa slakt lå vi på rekke og rad mens vi ble skrubbet, vasket og skylt etter alle kunstens regler…
Hadde vi hatt mer tid, skulle vi definitivt reist rundt i Marokko. Dette er et land jeg vil oppleve mer av, og tilbud om utflukter fikk vi overalt. Mye handlet om kameler, og kamelriding ikke står definitivt ikke på min liste. Dyrevelferd er åpenbart tilsvarende nedprioritert hos marokkanerne, vi opplevde både slangetemmere og trente aper i bånd på markedet. Bare trist.
Men noen dager på loffen, noen netter i telt og noen fjellturer i Marokko står definitivt på min ønskeliste for fremtidige opplevelser.
