«Italy is a country where nothing works but anything can be arranged.»
Det er mye sant i dette. I dag kom gartneren opp med en bilmekaniker. Med selebukse, møkkete hender og rusten verktøykasse. Jeg skjønte umiddelbart at dette var rette mann. Målet var å få såpass liv i Jimny at den kunne kjøre til verkstedet for egen maskin.
Det var egentlig ikke noe alternativ, for kranbiler kommer ikke opp hit. Så helikopterløft hadde kanskje vært eneste mulighet. Heldigvis slapp jeg å tenke lenge på det, for feilen ble fort lokalisert. Et eller annet med firehjulstrekket hadde knekt tvers av.
Mekanikeren spurte om jeg hadde en treplate og plastikkstrips. Eh, jo.
Lenge lå han under bilen og mekket. Jeg mistenker at han fant litt strikk og tyggis fra lommene også. Samme for meg – for det virket. Han fikk festet det løse med det han hadde for hånden, og blåste liv i Jimny! Dermed putret de ut porten ned til verkstedet hvor resten av fiksingen skal foregå.
Jeg er enormt takknemlig for gartneren. Som ikke bare leverer en skikkelig mekaniker på døra, men som kjører meg til butikken, fikser vannpumpa og ikke vet hva godt han ellers kan gjøre. Selvfølgelig betaler jeg ham. Men likevel – denne type godhet og velvilje opplever jeg sjelden.
– Takk ikke meg, men Buddha, sa gartneren med et skjevt smil. Noen buddhist er han garantert ikke, men han fortalte at han har en leveregel om å gjøre minst en god ting for andre hver dag.
Denne gangen var det jeg som trengte hjelp og fikk det. 
Neste gang er det kanskje deg. Og da kan jo Buddhas leveregel være god å ha. #karma.
Hva godt har du gjort for andre i dag? 
