Livet på sagnomsuste Lago di Como, Italias jetsetperle, fremstår som en endeløs rekke av oransje drinker, vakre solnedganger, kjendiser, raske båter og enda raskere biler.
Ha! Guess what – for oss som innimellom lever dagliglivet her, og ikke svipper innom på ferie, er virkeligheten en helt annen. Snapshot fra i ettermiddag: Jeg kommer kjørende opp til huset i vår velbrukte, oppskrapte Suzuki Jimny 04- modell. En liten firehjulstrekker som hvermannsen rundt Comosjøen er helt avhengig av. For Aston Martin og Lamborghini kommer så vidt frem på veiene her, nemlig. Det ser bare kult ut på Insta, og det er ikke så mange som heter Clooney eller Bond til etternavn heller.
Nuvel, jeg klager ikke. Jimny er vår beste venn, en trofast sliter. Men i dag ga han opp. Halvveis opp den siste bakken ga han fra seg et voldsomt smell- og døde.
Og der sto jeg. La bionda fra Norge med en død bil, mutt putt alene. Langt oppe i fjellet. Noe kan jeg heldigvis flotte meg med. Jeg har en gartner. Og han kan mye! Så et kvarter etter min desperate oppringning var han på plass. Men Jimny svarte ikke på HLR. Stein dau med girkassa liggende i biter nedover bakken.
Min selvpålagte hvite måned fikk en brå slutt. Det ble oransje drink – og mer til. For – uten bil er det bare å ta sekken på ryggen og belage seg på trasketurer til Lucas lille dagligvare 450 høydemetere nede ved sjøen for å proviantere til gjengen som skal diskutere strategi her i fire dager.
Men først skal jeg støvsuge huset for edderkopper, fiske døde firfisler opp fra bassenget, og glede meg over at både vann og strøm er på plass. Det er heller ingen selvfølge på disse kanter. Og vi har jo oransje drinker. Trenger man egentlig noe mer?
